Kategorier Kreft, Uncategorized

Trine overlevde brystkreft – nå råder hun andre til å sjekke seg

Trine Rode var kjent for å være «den sunne, sporty dama» blant kollegene på jobben hennes i Flytoget. Da sjokkbeskjeden kom var det mange som ikke trodde sine egne ører – hvordan var det mulig at hun hadde brystkreft?

Sent på kvelden 1. januar 2014, rett før hun skulle legge seg, sto Trine på badet. Hun så seg i speilet og oppdaget noe som så ut som et blåmerke på det ene brystet. Forsiktig kjente hun etter med hånden, og merket noe som minnet om en kul.

– Hjertet mitt gjorde et kraftig hopp, og jeg tenkte at dette kunne ikke være sant. Jeg hadde jo tatt mammografi for ett år siden, og alt var i skjønneste orden, sier Rode.

Hennes første tanke var at hun kanskje var kommet i tidlig overgangsalder, men da hun kjente etter i venstre bryst, var det ingen kul der.

Selv om hun ble urolig, la hun seg til og sove, og gikk på jobb neste dag.

– Jeg tenkte at jeg for sikkerhetsskyld skulle ringe Aleris neste ettermiddag. Da jeg fortalte legen på telefon at jeg hadde kjent en kul i brystet, ble hun brått alvorlig, forteller hun.

Rode fikk time raskt, og hos Aleris var det første de gjorde å ta mammografi. Deretter ble hun sendt inn til en ultralydlege.

– Det var først da jeg virkelig skjønte alvoret, forteller Rode til Hei Doktor.

 

Rammer 3000 hvert år

Brystkreft er den kreftformen som rammer flest kvinner i Norge. Heldigvis har legene kommet langt i utviklingen av behandling, og Norge er på verdenstoppen på antall kvinner som overleverer kreften.

Likevel rammes cirka 3000 kvinner hvert år. De fleste som får brystkreft er i 60- årene, men det er også tilfeller helt nede i 30 års-alderen.

Årsaken til brystkreft er oftest ukjent, men flere faktorer kan bidra til å øke risikoen for å utvikle kreften:

  • arvelighet
  • overvekt
  • inntak av alkohol
  • kvinnelige kjønnshormoner
  • kvinnens alder ved barnefødsel
  • start av overgangsalder

Oppdager du uforklarlige endringer i eller rundt brystene, bør du ringe legen, ifølge Gunnar Kullmann, lege og spesialist i radiologi ved Aleris.

– Er du sikker på at du kjenner en kul, skal den undersøkes. Noen ganger vil kjertelknuter kjennes ut som kuler, uten at det er noe farlig. En god regel er at dersom du er usikker, så vent på neste mensturasjons-syklus. Blir kulen borte, er det ikke noe farlig. Dersom den fortsatt er der, må du ta kontakt med lege, sier Kullmann.

Han jobber til daglig med utredning av pasienter, og har fokus på rask og trygg diagnostikk.

– Når en kvinne kommer til oss med «klinisk problembryst», altså utenom årlig mammografi-undersøkelse, tar vi prøver i form av mammografi og ultralyd, sier han.

Overlevde brystkreft

– Legen fortale meg at de hadde gjort et funn, og at hun ville jeg skulle komme opp til kreftlegen, forteller Trine Rode.

Der ble det gjort diverse undersøkelser, blant annet av lymfekjertelen.

– Legen fortalte meg med en gang at hun trodde det var kreft. «Dette kommer til å gå fint, Trine», sa legen. For meg føltes det ikke akkurat sånn – både jeg og mannen min var helt på gråten, forteller hun.

Kreftlegen fortsatte med å fortelle hva som skulle skje videre. Først måtte Rode ta magnetrøgten (MR), en undersøkelse der hun måtte ligge helt stille i en time. Mens hun lå der, ble hun nøye observert av både kreftlegen, og en annen lege – som hele tiden spurte om det gikk bra. Deretter var det tid for å ta biopsi.

– Det legene gjør er at de bruker noe som ser ut som en pistol, eller gripearm, som skyter inn i brystet og drar med seg en bit av svulsten ut. Det hele var veldig intenst.

Etter mange timer med undersøkelser var det tid for Rode å dra hjem igjen. Hun hadde fått beskjed av legen om at prøvene ville være klare om 8-10 dager, men at alt vitnet om brystkreft. Legen hadde videre forklart at dersom prøvene var positive ville Rode bli operert på Ullevål sykehus, med behandling hos Rikshospitalet.

– Aleris opererer nemlig ikke, men hun sa jeg bare kunne ringe henne når som helst. Og det gjorde jeg. Gang på gang. Jeg var jo helt i tåka under undersøkelsene, så det var jo ikke alt jeg fikk med meg. Tror til og med jeg ringte henne på privatnummer, jeg – for å bli forklart alt sammen for tredje eller fjerde gang, sier Rode.

– Legen gjorde dette for at jeg skulle være trygg. Jeg følte meg veldig ivaretatt.

Under operasjonen på Ullevål, fant legene plutselig to svulster. Bak svulsten som Rode hadde funnet, gjemte det seg også en annen.

– De tok ut vaktlymfeknuten mens jeg lå på operasjonsbordet, og sjekket den. Da jeg våknet fikk jeg vite at jeg hadde to svulster, med spredning. Jeg syntes det hele hørtes så pussig ut – jeg følte meg jo ikke syk!

Svulstene var hissige, og Rode måtte begynne på cellegift.

– Etter seks måneder med cellegift, og fem uker med daglig stråling, var jeg frisk. Utrolig nok tålte jeg alle behandlingene, og jeg ble heller ikke syk mellom cellegiftene. Immunforsvaret svekkes jo under behandlingen, og blir man syk så blir alt utsatt, sier hun.

Brystkreften som Rode fikk var hormonell kreft, uten noen påvirkning utenfra. Selv om hun spiste sunt, holdt seg i god form, og nesten aldri var syk – så fikk hun altså kreft.

– Det er nesten det jeg synes er det skumleste, sier Rode.

– Jeg kunne ikke ha forebygget at kreften skulle komme, og det var jo bare flaks at jeg oppdaget den kulen! Mange damer oppdager brystkreft når sommeren kommer, og de skal ut og ta på bikinien. Mitt råd til alle kvinner er å ta en «selv-sjekk» med jevne mellomrom. Og for all del: Ser noe mistenkelig ut – så ring legen med en gang! Der blir du tatt på alvor, og undersøkt til den minste detalj.

 

 Toppbildet er av Trine Rode, tatt av fotograf Tomas Bjørdal
Annet bilde: Pixabay

Fakta: Verdens kreftdag

  • Arrangeres hvert år den 4. februar, for å samle verdensbefolkningen i kampen mot kreft
  • Formålet er å opplyse om sykdommen, og skape økt bevisstgjøring rundt temaer som kreftforebygging, tidlig behandling og økt livskvalitet for kreftpasienter

Fakta: Kreft

  • 8,2 millioner mennesker dør av kreft hvert år
  • 4 millioner av disse dør i ung alder (30 til 69 år)
  • 70% av alle kreftdødsfall skjer i fattigere land
  • 30 % av alle krefttilfeller er livsstilsrelatert
  • De mest dødelige krefttypene er lungekreft, magekreft, leverkreft, tarmkreft, brystkreft og livmorhalskreft
  • Det er ulike krefttyper som er mest hyppige for menn og kvinner
  • Røyking er den fremste årsaken til kreft
  • Dødsfall er estimert til å øke til 13,1 millioner årlig i 2030
  • Kilde: WHO