Kategorier Uncategorized

Tror du at du reagerer på gluten? Slik sjekker du deg!

Opplever du stadige problemer med magen, men er usikker på hva årsaken kan være? Da kan det hende du reagerer på gluten. Ifølge Norsk cøliakiforening har så mange som 7-8 prosent av Norges befolkning en form for intoleranse for disse proteinene.

Det kan være flere årsaker. Faktisk finnes det fire ulike former for glutenintoleranse: Cøliaki, Dermatitis herpetiformis (DH), ikke-cøliatisk glutensensitivitet og hveteallergi.

Disse har flere felles symptomer, og alle behandles med glutenfri kost. Likevel er tilstandene vidt forskjellige, og det er viktig at du snakker med en lege eller spesialist før du begynner å spise glutenfritt.

 

Cøliaki

Ved cøliaki bryter glutenproteinet ned tarmtottene i magen, slik at kroppens opptak av næringsstoffer reduseres. Man antar at 1-2 prosent av befolkningen i Norge har cøliaki, og mange går rundt med sykdommen uten å være klar over det.

Cøliaki er også arvelig, og dersom noen i din nærmeste familie har sykdommen, er det lurt å teste seg.

Symptomer

Norsk cøliakiforening oppgir de vanligste symptomene som:

  • Påfallende tretthet
  • Periodevis/langvarig diare
  • Kronisk forstoppelse samt luftansamlinger
  • Følelse av oppblåsthet
  • Kronisk jern- og vitaminmangel
  • Vantrivsel
  • Uforklarlige magesmerter
  • Benskjørhet
  • Manglende vektøkning
  • Dårlig høydevekst hos barn
  • Emaljeskader på permanente tenner

Slik sjekker du deg

Om du mistenker at du lider av cøliaki, er første steg å ta en blodprøve hos legen.

Dersom blodprøven viser tegn på cøliaki, tar man deretter vevsprøver av tynntarmen. Dette gjøres ved en gastroskopiundersøkelse. Det er veldig viktig å ikke begynne på glutenfri kost før vevsprøven er tatt. Da risikerer du at tarmene leges, og prøven ikke gir utslag, selv om du har cøliaki.

Dersom du får påvist cøliaki, vil du bli henvist til en ernæringsfysiolog. Her vil du få råd om riktig kosthold, og hva du bør tenke på ved glutenfri diett.

Behandling

Den eneste behandlingen for cøliaki i dag er å leve på glutenfri kost resten av livet. Spiser du glutenfri mat vil tarmene dine bli friske, og fungere som normalt.

Enkelte må også ta vitamintilskudd hos legen, som for eksempel B12-sprøyter, dersom de har hatt vitaminmangler. Opplever du ubehag ved inntak av laktose, bør du også unngå dette til tarmene dine leges. Dette kan ta alt fra noen uker til flere år, avhengig av hvor skadet tarmen din er.

Husk å alltid snakke med en ernæringsfysiolog før du kutter ut matvarer. Dersom du spiser laktoseholdige matvarer før tarmen er leget, kan du risikere å bli laktoseintolerant.

 

Dermatitis Herpetiformis (DH)

Dermatitis Herpetiformis, eller «hudens cøliaki», er et herpesliknende utslett bestående av små blemmer. Dette utslettet klør veldig, men dersom du klør kan blemmene sprekke og bli infisert av hudbakterier.

I likhet med cøliaki, oppstår DH i tarmen, men de fleste har ingen eller få plager i magen.

Symptomer

  • Sterkt kløende utslett som kan minne om herpes
  • Utslettet er finnes særlig over albuer, på knærne, i hodebunn og på setet.
  • Utslettet gir små blemmer, og kan beskrives som «stikkende» eller «brennende»
  • Veldig få får symptomer i mage og tarm

Slik sjekker du deg

DH er sjeldnere enn cøliaki, og utredning skjer hos legen ved bruk av hudbiopsi. Da tar legen prøver av både frisk og skadet hud, og stiller deretter en diagnose.

Sykdommen forekommer særlig hos pasienter med type 1-diabetes og pasienter med betennelse i skjoldkjertelen, og legen tar derfor blodprøver for å sjekke dette.

Behandling

Sykdommen behandles med glutenfri kost, og Dapson, for å lindre symptomene. Dersom du mistenker at du har DH, må du ikke begynne med Dapson før legen gir deg klarsignal, da dette kan gi bivirkninger.

Sykdommen er livslang, så pasienter må spise glutenfritt resten av livet. Dette er viktig, fordi det er påvist økt risiko for å få kreftsykdommen non-Hodgkins lymfom hos menn med DH.

Slutter du med glutenfri kost vil utslettet komme tilbake igjen innen tre måneder.

 

Ikke-cøliakisk glutensensitivitet

Ved ikke-cøliakisk glutensensitivitet vil mange opplevde de samme plagene som ved cøliaki.

Forskjellen på de to er at tarmtottene ikke slipes ned hvis du har ikke-cøliakisk glutensensitivitet. Slimhinnene i tynntarmen blir heller ikke betente ved inntak av gluten. Dette er derfor noe helt annet enn cøliaki.

Likevel kan tilstanden oppleves som plagsom av mange, og Norsk cøliakiforening opplyser at 5-7 prosent av befolkningen kan være glutensensitive.

Symptomer

  • Periodevis/langvarig diaré
  • Oppblåsthet
  • Påfallende tretthet
  • Uforklarlige magesmerter
  • Luftplager

Slik sjekker du deg

Ved cøliaki-lignende plager kommer legen til å ta en blodprøve, og du vil deretter – hvis det viser seg å være ikke-cøliakisk glutensensitivitet – få en henvisning til ernæringsfysiolog.

Behandling

Behandlingen vil være individuell etter avtale med lege og ernæringsfysiolog, avhengig av hvilken type mat du reagerer på. Noen kan også reagere på såkalte «ikke-absorberbare karbohydrater», eller andre ting i kostholdet.

Hveteallergi

Hveteallergi rammer ifølge Norsk cøliakiforening 1 prosent av befolkningen i Norge. Har du hveteallergi, reagerer du på proteinene i hveten, og allergien kan forekomme ved både matallergi og kontaktallergi.

Symptomer

  • Oppkast
  • Diaré
  • Kolikk
  • Utslett/ eksem
  • Pustebesvær
  • Allergisk sjokk

Slik sjekker du deg

Har du hveteallergi, kan du både reagere på hvetestøv (som for eksempel fra baking) eller hvete i maten. Hveteallergi påvises med laboratorietester, samt ved utelukkelse av hvete i kosten. Dette gjøres etter konsultasjon med lege.

Behandling

Hveteallergi behandles ved å utelate produkter som inneholder hvete i kostholdet. Pasienten fører typisk en streng diett i 3-4 uten noen form for gluten, for så å re-introdusere ulike matvarer i kostholdet.

Magesmerter trenger ikke nødvendigvis å være på grunn av gluten, og derfor bør du alltid sjekke deg hos lege hvis du opplever problemer med magen.

Glutenfri diett er også blitt en trend flere steder, og mange tror de spiser sunnere ved å kutte ut gluten. Sannheten er, som NRK skriver, at glutenfrie produkter ofte inneholder mer sukker og raske karbohydrater enn glutenholdige produkter, og du kan dermed risikere å gå opp i vekt – istedenfor å bli slankere.

 

Toppbilde: Pixabay

Fakta: Gluten

  • En type proteiner (gliadiner og gluteniner) som finnes i ulike kornsorter
  • I bakverk fungerer det som limet som holder maten sammen, og gjør det mulig for deigen å heve seg
  • Rundt 7-8 prosent av Norges befolkning har en form for intoleranse mot gluten, ifølge Norsk cøliakiforening
  • Her finner du informasjon om utredning av mage- og tarmproblemer