Kategorier Kvinnens helse, Mannens helse

Slik sørger du for at hofta di holder

Bekymret for å brekke hofta? Hjelpen er nærmere enn du tror!

Nå som vi går en mørk og glatt tid i møte, tipper vi det er mange der ute som bekymrer seg for å skli, deise rett i bakken og slå seg skikkelig.

Og det er jo ikke så rart.

Skulle du være så uheldig å pådra deg et hoftebrudd – som er den vanligste og mest alvorlige bruddskaden, kan det i verste fall føre til et omfattende skadeomfang, kompliserte operasjoner og lang rehabiliteringstid.

Aller mest utsatt er voksne kvinner, som har nesten dobbelt så stor hoftebruddsrisiko som menn.

Det betyr riktignok ikke at alle voksne kvinner har grunn til å gå og være bekymret. Enkelte er mer utsatt enn andre – og heldigvis er det enkelt å finne ut om dette gjelder deg!

Hvordan står det til med skjelettet ditt, egentlig?

La oss oppklare en ting med det samme: Det settes ofte likhetstegn mellom lav beinmasse og benskjørhet. Det er en misforståelse, mener Arne Høiseth.

Arne Høiseth ved Aleris

Han er radiolog, tilknyttet Aleris Røntgen på Oslo City, og har bidratt i en rekke internasjonale vitenskapelige publikasjoner på området.

– Benskjørhet betyr egentlig porotisk, altså ben med masse hull i. Når vi snakker om bruddrisiko, dreier dette seg om beinmasse: skjelettets mekaniske styrke, eller tykkelsen på skjelettet for å si det enkelt. Er skjelettet ditt tynt, øker risikoen for beinbrudd, men det betyr ikke at du lider av benskjørhet av den grunn, forklarer han.

Selv om det ikke er snakk om benskjørhet, kan altså et tynt skjelett være problematisk, ettersom det gjør deg ekstra sårbar for brudd. Men hvordan vet du hvordan det står til med tykkelsen på skjelettet ditt?

– Dette henger sammen med vekt: Dersom en kvinne i 50-60 årene veier under 80 kilo bør hun sjekke det opp, sier Høiseth.

Generelt bør også personer som har hatt uforklarlige brudd undersøkes, men dette hører ifølge Høiseth til sjeldenhetene.

Dersom du ikke befinner deg i en av disse to risikogruppene, er det med andre ord ingen grunn til å gå å bekymre seg. Arne Høiseth påpeker dessuten at han ikke kjenner seg igjen i den ofte brukte påstanden om at norske kvinner befinner seg i verdenstoppen når det gjelder beinbrudd.

– Vi har måleresultater fra hele landet, og sammenligner vi disse med kvinner fra andre land, finner vi ingen vesentlig forskjell. Norske kvinner har, så langt vi kan vurdere det, likt skjelett som kvinner ellers i verden.

Hofta har hovedfokus

Tilhører du derimot en av de to nevnte risikogruppene, bør du få henvisning til en benmassemåling. Dette er, ifølge eksperten, den sikreste indikatoren på om du er spesielt utsatt – ettersom andre risikofaktorer som arv, livsstil og medisinbruk har vist seg å ha liten sammenheng med brudd.

En beinmassemåling utføres med et røntgenapparat, tar 15 minutter og er verken farlig eller smertefull. Den måler skjelettets styrke – hvor mye kalsium det er i skjelettet.

Ettersom hoftebrudd er den vanligste og mest alvorlige bruddskaden, er det først og fremst risikoen for det man leter etter. Det sies dessuten at man ved å forebygge hoftebrudd også forebygger en del andre brudd som en bonus.

– Det finnes tre ulike bruddtyper: hoftebrudd, brudd i ryggen og alle andre brudd, og hoftebrudd er det sentrale her. Mens risikoen for brudd i kategorien «alle andre brudd» nesten ikke avhenger av benmassen, ser vi at en pasient har opp til 15 ganger større risiko for hoftebrudd når benmassen er lav, forklarer Høiseth.

Behandling som virker

Dersom benmassemålingen skulle vise at du har tynne knokler og dermed er i faresonen for hoftebrudd, finnes det hjelp å få.

– Da behandler vi med medikamenter som bygger opp kalsiummengden i skjelettet slik at det blir tykkere og sterkere. Ved å fange opp dem som er i faresonen og medisinere dem, halverer vi risikoen for hoftebrudd, forklarer Høiseth.

Behandlingen består av en gruppe medisiner som heter bisfosfonater, som tas i tablettform en gang i uken, eller som en sprøyte en gang i året. Alternativt kan man også ta medisinen denosumab, eller medikamentet Forsteo – som gis til de aller mest utsatte.

Og før du ergrer deg over at vi mennesker er spinkle fra naturens side, kan det være greit å huske på at det ikke nødvendigvis er så dumt at vi ikke er utstyrt med altfor tykke knokler.

– Jeg tror ideen om at vi skal ha et skjelett som tåler alt er gal. Skjelettet vårt er sterkt nok til at vi ikke får alt for mange brudd, samtidig som vi har bevegelsesfriheten til å løpe, hoppe og sprette, sier radiologen.

Her finner du mer informasjon om bruddrisiko og beinmassemåling