Kategorier Kvinnens helse

Radiolog: – MR av bryst bør anbefales til enkelte kvinner

– Mammografi er i dag ikke godt nok egnet til å oppdage brystkreft hos kvinner med svært tett brystvev. Disse kvinnene bør derfor rådes til å ta supplerende undersøkelse med ultralyd eller MR, sier radiolog Gunnar Kullmann ved Aleris. 

Radiolog Gunnar Kullmann

Brystkreft er i dag den kreftformen som rammer flest kvinner.

For at færre kvinner skal dø av sykdommen, inviteres i dag alle kvinner mellom 50 og 69 år til røntgenundersøkelse av brystene, i regi av det offentlige mammografi-programmet. Denne undersøkelsen gjøres hvert annet år.

– Prinsippet med screeningen er å undersøke mange friske, for å finne brystkreft hos noen få – og igjen unngå at noen av disse dør av sykdommen, sier radiolog ved Aleris, Gunnar Kullmann.

Her hos Aleris oppfordrer vi kvinner til å delta i det offentlige screening-programmet. Det er grunn til å merke seg at Norsk radiologisk forening for tiden vurderer å anbefale at programmet utvides til å omfatte flere aldersgrupper.  Han er opptatt av å få frem gevinstene ved mammografi-screeningen:

– Man har konkludert med at kvinner som møter opp til mammografi og får påvist brystkreft, har en signifikant bedre sjanse for å overleve. Det er bred enighet blant eksperter om at mammografi-programmet lønner seg.

– Viktig å ta kvinnen alvorlig

Kullmann er spesialist i medisinsk radiologi, og har jobbet med brystkreft-utredning siden mammografi ble introdusert på 1980-tallet. Ved Aleris undersøker Kullmann kvinner som ikke er i aldersgruppen for den nasjonale screeningen, eller kvinner som av spesielle grunner trenger en kontroll ved siden av Mammografi-programmet.

– De som kommer til meg, har ulike indikasjoner på at det er nødvendig med en undersøkelse. Det kan eksempelvis være kvinner som har mistanke om sykdom i brystene, og som har symptomer som kul, væske fra brystet eller inndragning av brystvorten, sier Kullmann.

Har kvinnen slike symptomer, er det helt riktig å få en avklaring – og det er viktig å ta dem alvorlig, fremhever radiologen.

– Samtidig vil jeg fremheve at de fleste kvinner som er redde for brystkreft, ikke har sykdommen. Har de selv oppdaget en kul, finner jeg som oftest at den er godartet ved hjelp av røntgen eller ultralyd. Det er også slik at de fleste kvinner som får brystkreft er over 50 år, og for kvinner under 30 år er risikoen for brystkreft svært liten.

Samtidig kan de være andre gode grunner til å undersøke kvinner:

– Det er blant annet kvinner som ønsker en ekstra undersøkelse etter tidligere behandling for brystkreft, og kvinner som har brystkreft i nær familie, og dermed kan være spesielt disponert for brystkreft, sier radiologen. Det er nå også bred tverrfaglig enighet om å utvide mammografiscreening slik at også kvinner mellom 45 og 50 samt 69 til 74 får tilbud om screening.

MR for kvinner med tett brystvev

Ved utredning av brystkreft, kan det være aktuelt for noen kvinner å ta en MR-undersøkelse. Dette da MR har vist seg å være en svært sensitiv metode for å oppdage svulster i brystet, som ellers er vanskelige å oppdage med mammografi eller ultralyd.

I dag anbefales MR blant annet til kvinner som er arvelig disponert for brystkreft. Likevel er man i Norge mer tilbakeholden med å ta MR av bryst, enn det som anbefales i de europeiske retningslinjene.

Kullmann mener det spesielt er én gruppe friske kvinner som burde bli anbefalt å ta MR av bryst, men som ikke blir det:

– I dag er en vanlig røntgenundersøkelse, altså mammografi, ikke så godt egnet til å påvise brystkreft hvis brystvevet til kvinnen er veldig tett. Samtidig vet man at kvinner med tett brystvev også har økt risiko for å få brystkreft, forklarer radiologen og fortsetter:

– Rundt 10 prosent av alle kvinner har svært tett brystvev. Det betyr at en relativt stor undergruppe av kvinner ikke blir godt nok undersøkt med dagens screening. Ofte blir de heller ikke informert ved mammografi om at de har tett brystvev. Etter min oppfatning burde de både få vite at de har tett brystvev, hva dette innebærer, samt få tilbud om tilleggsundersøkelse med ultralyd eller MR. Min vurdering er at MR er den beste undersøkelsen.

– Umulig for kvinnen å vite selv

Kullmann påpeker at MR både er svært ressurskrevende. Han mener det derfor er forståelig at det ikke er mulig å få til MR-screening på nasjonalt nivå.

– En annen ulempe, er at det å få denne informasjonen kan skremme kvinnen, og det ofte unødig fordi man ikke finner sykdom. Med på bakgrunn av den forskningen og de europeiske retningslinjene som foreligger, har vi på Aleris begynt å råde kvinner med svært tett brystvev til å ta en MR-undersøkelse. Det er da et privat tilbud og koster rundt 5000 kroner, og det opplyser vi selvfølgelig om.

– Hvordan vet man som kvinne at man har tett brystvev? 

– Det er ikke mulig for kvinnen å vite hvor tett brystvev hun har før hun eventuelt tar en mammografi, og så blir opplyst om det av legen. Det finnes i dag god teknologi og godt mammografi-utstyr som analyserer hvor tett brystvevet til kvinnen er, noe som forhindrer at det går på «skjønn», sier Kullmann.

– Man deler i dag inn brystvev-tetthet i fire kategorier, og er man i gruppen med svært tett brystvev, ligger man i det som kalles Kategori 4. Det er disse kvinnene som, slik jeg ser det, burde rådes til å ta MR av brystene.

– Teknologien er blitt langt bedre

Radiologen påpeker at man generelt har fått langt bedre teknologi på screening for brystkreft de senere årene:

– Innenfor mammaografi-screening, har vi fått en nyutviklet teknologi som heter tomosyntese. Dette er i praktisk henseende en maskin som kan gi mange snittbilder av brystet, istedenfor et oversiktsbilde. Her er både treffsikkerheten på å finne kreftsvulster i brystet blitt vesentlig bedre, i tillegg til at den bidrar til å redusere antall kvinner som blir feilaktig diagnotisert som syke.

– Hvem brukes denne teknologien på?

– Det er en ressurskrevende metode, og brukes derfor ikke på alle kvinner vi undersøker. Vi bruker den gjerne på kvinner som er symptomfrie, men som ønsker en rutineundersøkelse av andre grunner, eller kvinner som er brystkreftoperert, og som kommer til etterkontroll. Vi bruker den også der resultatet fra «vanlig» mammografi er uavklart, sier Kullmann.

– Det er absolutt en teknologi som tar oss et godt steg fremover.

Lurer du på noe mer om brystkreft eller MR-undersøkelse av bryst? Her finner du mer informasjon.