Kategorier Kvinnens helse, Mannens helse

Nye tall: Bruken av antibiotika går ned i Norge

I løpet av de siste fem årene har antibiotikasalget i Norge gått ned med 13,5 prosent. Det viser en ny rapport utarbeidet av Folkehelseinstituttet.

– Dette er gledelige nyheter, sier Johan Edvard Tellum, allmennlege ved Aleris Frogner i Oslo.

– For den norske folkehelsen, og for at antibiotika i fremtiden skal være en effektiv behandling mot alvorlige infeksjoner, er det svært viktig at bruken reduseres.

– Varselslampene blinker

Forskere og helsevesen har de siste årene slått alarm om at bakteriene er i ferd med å utvikle resistens mot antibiotika. Bakteriene klarer i større grad å «beskytte seg» mot antibiotikaen, og blir immune mot medisinen – noe som er dårlig nytt.

Det vil nemlig føre til at alvorlige infeksjoner blir vanskeligere å behandle – og i verste fall at flere vil dø av «vanlige» sykdommer som lungebetennelse eller infiserte sår.

I 2016 var det 2 701 nye tilfeller av ulike antibiotikaresistente bakterier hos personer i Norge, skriver NRK.

For å forebygge antibiotikaresistens, skal antibiotikabruken i helsetjenesten derfor kuttes med 30 prosent innen 2020, ifølge regjeringens strategi mot antibiotikaresistens.

– Varsellampene blinker definitivt. Vi lever i en globalisert verden, og bakterier tar ikke hensyn til landegrenser. Derfor er antibiotikaresistens veldig skummelt på verdensbasis, sier Tellum.

– Men det vi kan gjøre, er å feie for egen dør, og forhindre unødig antibiotikabruk her i Norge. Da er det forhåpentligvis håp for at vi klarer å reversere utviklingen. 

– Hindrer unødig «sløsing»

På Aleris jobbes det tett med å hindre unødvendig «sløsing» av bredspektret antibiotika, forteller allmennlegen.

– Vi er veldig bevisste på dette, i likhet med andre allmennleger i Norge. Økt fokus i media og den nasjonale strategien hjelper ikke bare legene med å bli bevisste på mer restriktiv antibiotikabruk, men også på å styre forventningene til pasientene.

–  Ja, opplever dere at pasienter blir «skuffet» hvis de ikke får antibiotika?

–  Antibiotika virker på bakterielle infeksjoner, men det er ofte slik at disse infeksjonene håndteres helt fint og fortløpende av immunforsvaret, sier Tellum og fortsetter.

– Det er klart at noen pasienter kommer til oss og sier «nå trenger jeg antibiotika». Da er det viktig å bruke god tid med pasienten, og forklare pasienten nøye hvorfor de eventuelt ikke trenger det, og også hvorfor det er så viktig å ikke gi antibiotika for å gi immunforsvaret «et ekstra dytt». 

– Nødvendig for noen

– For ofte er det eneste du kan «vinne» med antibiotika – hvis du eksempelvis har urinveisinfeksjon, øyekatar eller luftveisinfeksjon – at du i enkelte tilfeller kan bli frisk noen dager fortere.

Men han presiserer at antibiotika alltid gis dersom det er behov for det:

– Det er selvfølgelig noen som trenger antibiotika for å ikke få alvorlig forverring av sykdommen. Dette gjelder spesielt for de med nedsatt immunforsvar. Pasientene kan være trygge på at vi alltid tar en grundig og individuell vurdering på om man trenger antibiotika eller ikke, sier Tellum. 

Antibiotikaresistens:

  • Ved antibiotikaresistens slutter antibiotikaen å virke
  • Overforbruk av antibiotika er hovedårsaken til at bakteriene blir resistente
  • Helsevesenet jobber nå med å redusere unødig antibiotikabruk
  • Antibiotikasalget i Norge har gått ned 13,5 prosent de siste fem årene
  • Her finner du mer informasjon om allmennlegetjenesten hos Aleris, hvor du kan raskt kan få time