Kategorier OvervektStikkord ,

Sjefskirurg: – Mange overvektige blir i dag møtt med fordommer

Når det er snakk om vekt er det dessverre ofte et spørsmål som melder seg: Mangler overvektige viljestyrke?

– Spørsmålet belyser et av de virkelig store problemene overvektige sliter med – nemlig fordommer, sier Hjörtur Gislason, gastrokirurg og medisinsk ansvarlig ved Aleris Overvektsklinikk.

– Mange av dem vi har utført overvektsoperasjon på, forteller at de ikke ble tatt på alvor før de gikk ned i vekt. De har opplevd at folk ser på dem som late eller dumme – og de har hatt vanskeligheter både sosialt og i arbeidslivet på grunn av slike fordommer.

Gislason sier at fordommene kommer av at de fleste i befolkningen har meninger, synspunkter og det de anser som patentløsninger for overvektige. Beskjeden mange overvektige får fra dem rundt seg – det være seg venner, kolleger eller helsepersonell – er: Spis mindre, og beveg deg mer!

Men så enkelt er det ikke.

Mange årsaker

Det kan være mange forskjellige årsaker til hvorfor noen legger på seg og blir overvektig.

– Noen har såkalte «survival genes», som gjør at kroppen er flinkere til å ta vare på maten. Da har de evnen til å legge på seg lettere enn andre, sier Gislason.

– Vi sitter heller ikke ved samme bord. Overvekt er sosialt betinget, og kan handle om noe så enkelt som vaner og uvaner i familien.

Lik Hei Doktor på Facebook

Andre igjen kan bli overvektige som følge av livssituasjon. Det kan være snakk om vektøkning etter svangerskap, som bivirkning av medisiner mot for eksempel depresjon, eller at man har et fysisk handicap som hindrer mosjon.

– Det er mange faktorer som kan spille sammen her, så påstanden om at overvektige er late er i mitt hode fullstendig feil.

Hormonene omprogrammeres

Når man har gått opp i vekt er det naturlige for mange å forsøke å slanke seg, eller gjøre livsstilsendringer som inkluderer mer mosjon og sunnere kost.

Gislason mener dette er en god løsning for dem som har vært overvektig i en kortere periode – på inntil noen år. Men jo lenger du er overvektig, dess mer vil overvekten bite seg fast. Dette vil gjøre det vanskeligere og vanskeligere å gå ned i vekt med tradisjonelle slankemetoder.

Gislason forklarer at systemet som styrer kroppsvekten sitter i hormon- og immunsystemet – hovedsakelig lokalisert til magen og øvre tynntarm. Dette omprogrammeres ved overvekt.

– Alle varmblodige dyr – mennesker inkludert – har et primitivt forsvarssystem for å overleve kalde vintre med lite mat. Når man går mye ned i vekt begynner man blant annet å produsere mye av hormonet ghrelin, som øker appetitten og får en til å søke etter mat, sier han.

– Etter vinteren vil man være svært sulten og en får ikke ro i sjelen før en har lagt på seg igjen, slik at en kan overleve neste vinter. I tillegg senkes kroppens forbrenning, for å bedre utnytte den maten man får i seg.

Etter en slankekur vil nesten alt du klarer å tenke på være mat.

Drømmer om mat

Problemet er at for mennesker «kommer vinteren aldri», fordi vi hele tiden har nok tilgang på mat. Da «oppgraderes» systemet som styrer vekten til å ha den høye vekten som den nye normalen.

Derfor har Gislason vært borti mange pasienter som har vært gjennom en rekke slankekurer. De har klart å gå ned alt fra 20 til 50 kg, men de legger som regel alltid på seg igjen.

– At de klarer å gå ned så mye i vekt gir svar på spørsmålet: Overvekt har ingenting med viljestyrke å gjøre! Men når de har gått ned så mye i vekt, så blir de som dyrene om våren: De tenker på mat hele tiden. De til og med drømmer om mat. Man kan måle hormonene i kroppen – ghrelinet er kjempehøyt. De får ikke ro før de har kommet opp i samme vekt som de hadde før.

Kronisk overvekt

Overvekt som står i mer enn fem år omtaler Gislason som kronisk (etablert) overvekt.

Dette kan være svært alvorlig for de det gjelder, fordi en rekke sykdommer vil kunne inntre som følge av overvekten. Det kan være snakk om diabetes, høyt blodtrykk, høyt kolesterol og søvnapné.

Lik Hei Doktor på Facebook

Ved kronisk overvekt er det ifølge Gislason kun om lag to prosent som klarer å gå varig ned i vekt uten en operasjon. Derfor mener han at stigmaet som er knyttet til overvektskirurgi også bør bort.

– På dette tidspunktet vil overvekten være hormonelt etablert, og da har vi ingen andre muligheter enn operasjon for å hjelpe pasientene. Derfor bør samfunnet samarbeide om dette.

Gislason presiserer samtidig at hovedmålet med en slik operasjon faktisk ikke er å bli slank, men å bli frisk.

Skrur tilbake sykdommer

En operasjon vil fungere hensiktsmessig for det første ved at du tvinges til å legge om kostholdsmønsteret ditt. Du kan ikke lenger spise store måltider, men du må spise lite og heller ofte gjennom dagen.

I tillegg lurer man kroppen, ved å lukke av det området i mage og tarm hvor sulthormoner som ghrelin dannes. Når dette området ikke får stimuli, kan man gå mye ned i vekt uten at kroppen protesterer.

For mange sykelig overvektige vil veien til et friskt liv måtte gå gjennom overvektskirurgi.

Resultatene av dette vil være at sykdommene som følge av overvekt blir skrudd tilbake. Det er å foretrekke framfor å bli satt på utallige medisiner og i tillegg gang på gang skulle forsøke å gå ned i vekt med tradisjonelle metoder, påpeker Gislason.

– Du kan si at kirurgi er drastisk, men det er også drastisk å sette en pasient på 50 år på blodtrykksmedisiner og andre medisiner. Det endrer ikke grunnproblemet, som er overvekt, sier han.

– I gamle dager skulle man gjøre alt for å redde pasienter fra operasjon, men det gjelder ikke lenger. Komplikasjonsraten er lav og helsegevinsten er enorm for mange.