Kategorier Kvinnens helse, OvervektStikkord , ,

Lin etter slankeoperasjonen: – Som å endelig komme ut av et skikkelig dårlig forhold

På det meste veide Lin 147 kilo. Hun var fanget i en syk kropp. Så ble hun slankeoperert. Her kan du følge hele reisen. 

I høst er det tre år siden Lin sto overfor sitt livs tøffeste valg. Samme hva hun prøvde av slankekurer og behandlinger, gikk hun ikke ned i vekt. Hva skulle hun ta seg til nå?

–  Jeg er utdannet sykepleier, og instinktet mitt var at «jeg trenger ikke å slankeopereres». Men etter å ha vært på flere utredninger – blant annet på Ullevål – sa legene til slutt det samme: Kroppen min var låst på maksvekt, og hormonene mine var i fullstendig ubalanse, forteller Lin.

– Da gikk det et lys opp for meg: Jeg innså at ikke var viljestyrken min det var noe galt med. Det handlet ikke om at jeg bare måtte «skjerpe meg» eller spise mindre. Det handlet om at kroppen min var syk.

Lin før slankeoperasjonen hun tok ved Aleris Overvektsklinikk i 2014.

– Barna måtte ta på meg sokker

Overvekten ga Lin store fysiske plager, som migrene, smerter og pusteproblemer om natten.

– Jeg var kjempesliten og sov nesten ikke. Til slutt kunne jeg ikke lenger jobbe. Absolutt alt gjorde vondt, sier Lin.

Ikke minst ble alt av sosial omgang vanskelig:

– Jeg isolerte meg, og holdt meg unna barnas fritids- og skoleaktiviteter. Til slutt måtte mann og av og til også barna hjelpe meg med å ta på sokker om morgenen, for jeg klarte det ikke selv. Det var forferdelig ydmykende. 

Det var først og fremst barna og familien Lin tenkte på da hun til slutt tok valget om å slankeopereres.

– Etter 5 år med terapi – og jobbing med hodet og vaner – var jeg endelig klar for å be om, og å ta i mot skikkelig hjelp. Jeg var riktignok utrolig nervøs og hadde dødsangst, sier Lin.

–  Men jeg ville at barna mine skulle vite at jeg i det minste døde mens jeg kjempet for å bli hos dem.

Gråt etter operasjonen

Da Lin våknet opp etter slankeoperasjonen, var hun fortumlet og hadde det ganske vondt. Likevel var det én ting som slo ned i hodet hennes.

– Jeg husker det så godt …Jeg kjente at det enorme suget etter søtsaker, det var borte. Da begynte jeg å gråte av lettelse.

Tiden etter operasjonen ble så et viktig vendepunkt for Lin:

– Plutselig responderte kroppen min. Alle de livsvalgene jeg hadde forsøkt å gjøre før operasjonen ble med ett overkommelige.

– Var det enklere enn du trodde?

– Nei, en slankeoperasjon er ingen «quickfix» for å bli slank. Det er tøft både mentalt og fysisk, og du må innstille deg på å gjøre jobben etter operasjonen. Men for meg var det så innmari verdt det.

Lin får i dag mye glede av å trene, og jobber med å bygge opp kroppen gjennom styrketrening, løping og spinning.

– Fantastisk oppfølging

Selv om det har vært mange tøffe tak, fremhever Lin hvor viktig det har vært å ikke være alene i prosessen:

– Jeg er heldig, for jeg har hatt et «dreamteam» ved Aleris. Det å for eksempel ha muligheten til å ringe direkte til kirurgen når det er noe, det betyr utrolig mye. I tillegg kommer de gode rådene fra ernæringsfysiolog og sykepleiere. De har har alltid sagt på Aleris at «dette skal du ikke stå med alene, er det noe, så ringer du bare». Men jeg tror ikke jeg var forberedt på akkurat hvor mye jeg kunne ringe, sier Lin og ler.

– Samtidig er det et totalt fravær av moralisering der, som gjorde at jeg følte meg sett og forstått fra første stund.

– Endelig har jeg glede av mat

I dag er det små gleder som utgjør den store forskjellen for Lin. Som å ta på seg sokker på egenhånd, gå i trapper, lukke jakka når det er kaldt ute eller lage mat sammen med barna.

– Hvordan har forholdet ditt til mat endret seg?

– Det kommer kanskje overraskende på mange, men jeg har mye større glede av mat i dag enn jeg hadde før operasjonen. Maten smaker bare så mye bedre! Jeg pleier å sammenligne tiden etter operasjonen med det å komme seg ut av et skikkelig dårlig forhold: Før var jeg sammen med en Grandiosa, nå er jeg i et sunt og fargerikt forhold med mat, sier Lin og legger til:

– Og i sommer merket jeg at det for første gang var samsvar mellom hva hodet vil ha, og hva kroppen vil ha. Godterihylla er ikke spennende lenger.

Tar med sønnen på trening

View this post on Instagram

Hm. Ser ut til at uker med tårevåte manualer og brutte økter også har effekt. At å dra på trening, om så for et vennlig smil når dagen suger og det føles som om hele verden er sint på deg. Og noen ganger komme og bare klare litt fordi du trenger det og fordi du har bestemt deg for å VISE "takk" til noen som hjalp deg istedet for å bare si takk med hakk i plata… Det har også effekt. Kom som du er, bruk det du har, gjør det du kan. 💕 Jeg hadde knust hjerte, takknemlighet og stahet. Selv med flere brutte økter enn fullførte i mange uker! Føkk perfekt. Det funker dette også. 💥👊🏻💥 Såeh… til mitt stadig gjentakende "er det noe vits i når jeg ikke får til hele, fokuserte økter?" har muuuuligens fått svar. 😉 Og ja. Jeg myser ikke fordi jeg er tøff, men var så trøtt at jeg sleit med å holde øynene åpne da jeg bare måtte dokumentere. 😂 #knoftigsvei #hvordanjegerskruddsammen #flinkekulebadasskroppen #unapologeticallyme #knoftigstakknemlighetsjournal #stepitupnovember #hunsprellerfortsatt

A post shared by Lin (@knoftig) on

Det er heller ikke bare kroppen til Lin som har forandret seg. I tillegg til at migrenen og mange andre av plagene er forsvunnet, har forholdet til barna endret seg.

– Vi har det helt annerledes sammen, og da mener jeg det på den gode måten. Jeg er med dem på mange skoleavslutninger og elevkvelder, ja ting som jeg tidligere holdt meg unna. Jeg trener også jevnlig sammen med sønnen min, forteller hun.

– Jeg har også fått høre av mitt eldste barn, som nå gjennomgår et kjønnsskifte, at hun nå ser på meg som en inspirasjon og et forbilde når det kommer å jobbe for å få den kroppen hun vil ha. Det betyr utrolig mye for meg.

Vil du vite mer om slankeoperasjon? Du kan lese mer på Aleris Overvektsklinikk