Kategorier Hjerte, Kvinnens helse

Kardiolog advarer: – Skremmende lite fokus på kvinnehjerter

Kvinner og menn er forskjellige – vi har både ulike kropper, interesser og væremåte. Men visste du at vi også har forskjellige hjerter? 

I Norge dør en tredjedel av kvinnene av hjertesvikt, og jo eldre du er – dess mer utsatt er du.

Ifølge forfatterne av boken «Kvinnehjerter», Eva Gerdts og Maja-Lisa Løchen, er du som kvinne i risikoalderen for hjerte- og karsykdommer etter fylte 65 år. For menn er denne alderen 55 år.

Forskning på kvinnehjerter er mer komplisert enn på mannehjerter. Dette skyldes blant annet menstruasjon og kjønnshormoner hos kvinnene. Heldigvis har Norges Forskningsråd en egen satsing der det forskes på kvinnehelse.

Det er på tide å øke bevisstgjøringen rundt kvinnehjerter blant nordmenn – og gjøre det til en hjertesak.

Snikende symptomer

Det er ikke alltid like enkelt å oppdage symptomer på hjerte- og karsykdommer hos kvinner som hos menn.

Mens 70 prosent av mannfolka får klassiske symptomer ved akutt hjerteinfarkt, er det kun 60 prosent av kvinnene som får disse, og kun 20 prosent har ingen tilstoppet stor blodåre – som heller ikke kan behandles med akutt opp-blokking.

Flere kvinner har tilstoppning i de små blodkarene – disse går heller ikke an å ut-blokke.

Kvinner har også mindre koronarkar (blodkar som forsyner hjertemuskelen med blod) og derfor større risiko for å få blødninger og rift i blodkaret sammenliknet med menn.

Med høyere risikoalder hos kvinner, og flere sykdommer, blir en større andel av kvinnene både syke – og dør oftere – i forbindelse med hjertekirurgi.

Det viser seg dessuten at kvinner som opplever hjertesvikt, ofte har hatt dårlig eller ubehandlet høyt blodtrykk over flere år. Og når skaden først har inntruffet, er den vanskelig å snu.

Slik forebygger du

En god nyhet er at selv om dødeligheten ved hjerte- og karsykdommer hos kvinner er høy, så finnes det heldigvis forebyggende tiltak både du og legen kan gjøre.

Hos legen kan du undersøke både kolesterolet og blodtrykket ditt – da får du vite om du har høy eller lav risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer. Dette gjøres enkelt ved en blodprøve og en undersøkelse med blodtrykksmaskin.

Det er viktig at du sjekker dette med jevne mellomrom, da verdier og blodtrykk kan endre seg over tid.

Ifølge kardiolog Charlotte Ingul ved Aleris Sykehus på Solsiden i Trondheim, bør man starte med slike tester tidlig i voksen alder.

– Har du foreldre med hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk eller kolesterol, det vil si har en økt risiko for hjerte- og karsykdom, gjør du lurt i å sjekke deg før 40-årene, sier hun.

Legen gjennomfører også fysiske tester på pasienter, som for eksempel å måle hjertets elektriske aktivitet, ved å sette vedkommende på en sykkel. Hvor nøyaktige disse testene er varierer mellom kvinner og menn.

– Kvinnehjertet er normalt 30 prosent mindre enn mannehjertet, og dermed er det vanskeligere å måle den elektriske aktiviteten. Normalt vil testens følsomhet være ti prosent lavere hos kvinner enn hos menn. Det er også vanskeligere å stille diagnosen på hjerte- og karsykdommer hos kvinner, da de kan ha atypiske symptomer. Kvinner må derfor være ekstra observante og følge med selv, sier Ingul.

Av tiltak du kan gjøre selv er rådene klare:

  • Ikke røyke (hverken passivt eller aktivt)
  • Ikke drikk mer enn en enhet om dagen av alkohol
  • Hold deg i fysisk aktivitet og reduser stillesitting
  • Spis sunt og variert – frukt, grønt, nøtter, fisk, og bær er god hjerte-mat
  • Sjekk deg regelmessig hos lege

Disse faresignalene bør du ta på alvor

Menn og kvinner kan i hovedsak oppleve de samme symptomene på hjerteinfarkt – som blant annet brystsmerter og strålinger ut til venstre arm.

Det skumle er at kvinner også kan få andre smerter og symptomer, som ofte kan være vanskelige å identifisere.

– Symptomene på iskemisk hjertesykdom (angina) og hjerteinfarkt kan ofte være mindre spesifikke. Disse kan være verk i rygg, nakke, mellomgulvet, vanskeligheter med å puste, at man føler seg svimmel, kaldsvetter eller at man rett og slett er veldig sliten, forteller hun.

– Kvinner kan også få mer typiske brystsmerter, som smerte i brystet, arm og skulder . Er du i risikogruppen for å utvikle hjerte- og karsykdommer og får disse symptomene, råder jeg deg til å ringe lege.

Pasienter med diabetes 2 har dessuten en høyere risiko til å utvikle hjerte- og karsykdommer enn andre.

– Det forskes mye på sammenhengen mellom de to. Så langt vet vi at kvinner tåler diabetes dårligere enn menn. Kvinner med diabetes har hele 40 prosent større sjanse for å få hjerte- og karsykdommer – og dette uten symptomer i det hele tatt, sier Ingul.

– Jeg har opplevd å undersøke kvinnelige pasienter som også har hatt et såkalt «stumt hjerteinfarkt», uten at pasienten selv har visst om det.  Dette skyldes at diabetes påvirker nervesystemet, slik at man ikke kjenner brystsmertene. Generelt øker diabetes 2 risikoen for hjerte- og karsykdommer hos kvinner med to til seks ganger.

 

Spre budskapet – redd liv

Til tross for at en tredjedel av norske kvinner dør av hjerte- og karsykdommer, er det skremmende lite fokus på kvinnehjerter.

I 2016 ble vi vitne til at engasjementet fra én ung kvinne, Thea Jensen, gjorde at mange fikk opp øyene for å sjekke seg for livmorhalskreft.

Med andre ord – det nytter å si ifra!

Og med så enkle forebyggende grep, er det nesten rart at ikke flere ser varselsignalene tidligere.

Ved å fortelle kvinnene i ditt liv om hvilke faresignaler de bør se etter, og hvordan de sjekker seg hos legen, kan du redde liv. Det er som Ingul sier:

– Ikke sitt og vent på at du får ditt første hjerteinfarkt.


Tar du utfordringen?

Del denne artikkelen med alle dem som har en plass i hjertet ditt!

Toppbildet: Pixabay

Når bør du ta en hjertesjekk?