Kategorier Øre-nese-hals

Hvorfor har vi egentlig mandler?

Det snakkes mye om å «fjerne mandlene», men ikke så mye om hva mandlene brukes til.

For hva skal vi egentlig med mandler?

 

Kroppens dørvakter

Øverst i svelget finner vi mandlene, eller tonsiller, som det heter på fagspråket.

Mandlene består av lymfevev, og på overflaten er de ruglete, med små fordypninger. Hvor store de er, varierer fra person til person – vi er alle forskjellige.

Du kan tenke på mandlene som kroppens dørvakter. Fra du blir født til puberteten banker på døren, forsøker mandlene å forhindre at ukjente bakterier skal komme inn i kroppen din. Dette gjør de ved å delta i produksjonen av hvite blodlegemer (lymfocytter), og produsere antistoffer mot inntrengende mikroorganismer.

Etter puberteten mister mandlene sin effekt, og blir «overflødige» resten av livet – akkurat som en slags blindpassasjer.

 

Hvorfor fjerner vi mandlene?

Dersom mandlene blir syke eller skadde, vil de produsere for lite antistoffer, og regnes dermed som et «svakt ledd» i immunforsvaret. Da vil de ikke lenger gi den samme beskyttelsen i kroppen, og er du riktig uheldig kan det også oppstå kroniske infeksjoner.

Dette skjer når mandlene ikke klarer å stå imot inntrenger-bakteriene.

Vi har idag strengere regler for fjerning av mandlene enn tidligere, og det brukes normalt narkose under inngrepet. Legen vil normalt anbefale å fjerne mandlene dersom:

  • Du opplever tilbakevendende betennelser i mandlene – inntil 3-4 ganger i året – over en toårsperiode
  • Du har hatt 1-2 halsbyller
  • Du sliter med hyppige halsbetennelser kan over 1-2 år
  • Du har søvnapné

 

Betente mandler

Er mandlene betente, kaller vi det tonsillitt. Typiske symptomer er sår hals, vondt i svelg, feber, hodepine, og nedsatt matlyst. Tar du under kjeven og på halsen, kan du også kjenne at lymfekjertlene er hovne.

Opplever du at mandlene er betente, gjør du lurt i å ta noen dager fri – enten fra skole eller jobb.

Det er kun ved tilstrekkelig hvile og nok drikke at formen kommer seg igjen. Så smør deg med tålmodighet, og ta det med ro.

Siden tonsillitt er et virus, hjelper det ikke å behandle med antibiotika. Det brukes kun dersom sykdommen får alvorlige symptomer. Da bør du ta en tur til legen.

 

Kilde: Blausen.com staff / Blausen gallery 2014 / Wikiversity Journal of Medicine. DOI:10.15347/wjm/2014.010. ISSN 20018762. (Own work) CC BY 3.0.

 

 

Falske mandler

Falske mandler, eller polypper, finnes øverst i svelgrommet hos barn. Disse kan gi tett nese, kronisk betennelse, hyppig ørebetennelse og væskedannelse i mellomøret bak trommehinnen.

Det er vanlig å fjerne polypper sammen med mandlene når man opererer hos barn. Det er også mulig å bare fjerne polyppen. Inngrepet er mindre komplisert enn å fjerne mandlene, og barnet er som regel friskt igjen etter en uke.

 

«Doctor, my almonds hurts»

I Norge har mandlene fått navnet sitt fordi de ligner på nøtten mandel. I utlandet er det dessverre ikke like enkelt, og det er nok mange som vil se ut som store spørsmålstegn dersom du prøver deg på en direkte oversettelse. Hvis du er gutt, kan det kanskje forveksles med at du har vondt et annet sted.

Skulle du oppleve problemer med mandlene i utlandet, ta utgangspunkt i det latinske navnet «tonsille». På engelsk sier de for eksempel «tonsil».

 

Toppbildet: Max Pixel