Feberkramper er fryktelig skremmende for foreldrene, men heldigvis er tilstanden stort sett ufarlig. Likevel er det viktig å å kunne gjenkjenne de viktigste symptomene, og vite hva som kan være farlig.
Feberkramper beskrives som «krampeanfall hos barn som har feber over 38° C, og som ikke har samtidig tegn til infeksjon i hjerne- eller hjernehinner eller annen krampeutløsende årsak».
Fenomenet rammer vanligvis barn mellom ett og tre år, men det hender at også yngre og eldre barn får feberkramper.
Lik Hei Doktor på Facebook
Ifølge kilder som Norsk Helseinformatikk og Legevakthåndboken er feberkramper relativt vanlig for barn mellom et halvt år til seks års alder, og tilstanden opptrer hos mellom to og fire prosent av denne befolkningsgruppen.
Diagnosen forutsetter fravær av infeksjon i sentralnervesystemet, metabolsk tilstand eller kjent epilepsi. Noen familier opplever feberkramper oftere enn andre, og tilstanden kan beskrives som delvis arvelig.
Mellom to og fem prosent av alle barn i Norge får feberkramper, og omtrent 30 prosent av barna som opplever feberkramper vil få tilbakefall ved senere feberepisoder.
Symptomer
Vanligvis oppstår krampene helt i begynnelsen av en infeksjon. Noen ganger kommer krampene før foreldrene i det hele tatt har oppdaget at barnet har feber.
Ofte begynner krampene med at hele kroppen blir stiv, før den deretter går over til raske rykninger i både armer og ben. Krampene varer oftest mindre enn 3 minutter, av og til noe lenger.
Årsak
Hos små barn er «temperatursenteret» i hjernen umodent, og dette er noe av forklaringen på at barn lettere kan få krampeanfall i forbindelse med feber.
De fleste infeksjoner hos små barn skyldes mer eller mindre ufarlige virus, men kan samtidig gi høy feber. Man regner med at det er den raske stigningen i barnets kroppstemperatur som utløser krampeanfallet.
Dette kan du gjøre
Om du ikke har opplevd feberkramper tidligere eller er usikker på hva som skjer, ta umiddelbart kontakt med lege.
Utover å kontakte lege er det noen ting du kan gjøre selv:
- Få ned barnets kroppstemperatur ved å ta av klær, fjerne dyner og senke temperaturen i rommet (dette gjelder alltid når barnet har feber, ikke bare de med feberkramper)
- Pass på at barnet ikke faller ut av sengen, stanger eller slår hodet i noe under anfallet
- Etter at anfallet er over kan du vurdere å gi reseptfri febernedsettende medisin, som paracetamol eller ibuprofen
- Husk at selve krampeanfallet ikke regnes som skadelig for barnet
Heldigvis vil de aller fleste barn bli kvitt feberkrampene etterhvert som de vokser opp, og barnets hjerne tar ikke skade av et krampeanfall — selv om det kan oppleves som veldig skummelt for foreldrene.
Ønsker du helsekontroll, rådgivning, hjelp eller utredning for din familie — ta kontakt med nærmeste Aleris-avdeling.
Lik Hei Doktor på FacebookAleris’ erfarne spesialister tilbyr både akutt-timer og ordinære utredninger.