Kategorier Ny viten, Uncategorized

Forskning: Reparerer hull i tenna med Alzheimer-medisin

Hull i tenna, eller karies som det også kalles, er ikke noe hyggelig.

Fra åttitallet og frem til i dag har det skjedd store endringer i tannhelsen. Barn og unge får sjeldnere hull i tennene, og antall barn som kan rope «null hull» øker jevnt og trutt. Blant voksne og eldre er det også stadig flere som kan beholde sine egne tenner, men tannhelsen varierer voldsomt med økonomi, alder og bosted.

Tidligere har tannbehandling vært en lite hyggelig affære, men med moderne bedøvelse og nye teknikker er tannhelsetjenesten blitt noe helt annet enn bare for noen tiår siden.

Nå melder britiske forskere at de har funnet frem til en medisinsk behandling som faktisk reparerer hull i tennene — og som på sikt også kan fjerne behovet for tannfyllinger. 

Bak nyheten står forskere fra King’s College i London. De har eksperimentert seg frem til en metode som hevder å kunne reparere hulrom etter karies, kun ved å bruke kroppens egne mekanismer — i kombinasjon med et «nytt» medikament.

Dette høres nesten for godt ut til å være sant, men metoden deres er testet — riktignok på mus — og så langt viser den svært gode resultater.

Professor Paul Sharpe og teamet hans har nylig publisert en artikkel i det velrennomerte forskningstidsskriftet Nature. I artikkelen beskriver de fremgangsmåten som gjør at en skadet tann vil kunne gro og voksne tilbake til «ny» tilstand.

Ifølge avisen The Independent baserer Sharpes metode seg på bruk av det allerede godkjente legemiddelet Tideglusib, opprinnelig utviklet for Alzheimer-pasienter.

Medikamentet virker ved å stimulere stamceller som allerede er tilstede i kroppen, slik at de kan utvikle seg videre og erstatte ødelagt vev.

Tideglusib ble utviklet for å stimulerer til å lage nye nerveceller i kroppen hos mennesker som lider av Alzheimer.

Forsøkene på King’s College derimot har gått ut på å putte den samme medisinen, pluss et stoff som kalles glykogen syntase kinase, på en svamplignende, nedbrytbar struktur, som så settes inn i tenner som er rammet av karies.

Og dette funker.

Stamcellene blir aktivert og benytter tennenes iboende evne til å reparere seg selv.

Forsøket ble gjennomført på laboratoriemus med hull i tennene. Musehullene har forståelig nok langt mindre tenner (og hull) enn mennesker – kun 0,14 millimeter i diameter – men konseptet er det samme.

Medisinen gir tennene rett og slett bare litt ekstra «kraft», og svampstrukturen gjør at tannen selv kan danne nytt vev over større områder.

Nå håper forskerne, og millioner av pasienter verden over, at Alzheimer-medisinen en dag kan komme til å erstatte tannfyllinger for godt.

Når det gjelder utredning av Alzheimer, ser en for øvrig lovende resultater med PET/CT-teknologi (det lange, tekniske navnet er «positron-emisjonstomografi/computertomografi»), som du kan lese mer om her.

Via The Independent

Bilder: Pixabay