Kategorier Ny viten

Derfor er det vanskelig å holde øyekontakt når du snakker med andre

Her er en liten test: Neste gang du snakker ansikt til ansikt med noen, legg merke til om dere holder øyekontakten hele tiden.

Mest sannsynlig gjør dere ikke det. Selv om samtalen ellers flyter lett, vil øynene til stadighet kikke bort, ned, opp og til siden. Alle andre steder enn å møte blikket til samtalepartneren.

Dette fenomenet – altså at folk synes det er vanskelig å se hverandre i øynene mens de snakker – er godt kjent i psykologiens verden. Men hvorfor det er slik, er det ingen som har hatt noe godt svar på.

Før nå.

12

To forskere fra universitetet i Tokyo kan ha funnet mekanismen i hjernen som gjør at øyekontakt oppleves som tungt og vanskelig når man snakker ansikt til ansikt.

Resultatene deres er publisert i forskningstidsskriftet Cognition, og en artikkel i Medical Express beskriver hvordan forskerne gikk frem for å finne årsaken til fenomenet.

Forskerne Shogo Kajimura og Michio Nomura fikk med seg 26 frivillige forsøksdeltagere på en enkel lek med ord.

Forsøkspersonene fikk først se en tekst som bestod av et substantiv (for eksempel ordet «ball») på en skjerm, og så skulle de umiddelbart komme med en respons i form av et verb (for eksempel «å kaste»).

Hvis de fikk se bilde av en bil kunne de for eksempel svare «å kjøre».

Noen av ordene var enkle og hadde mange valgmuligheter, mens andre var vanskeligere (prøv for eksempel å finne et verb til ordet «sky»).

Mens forsøksdeltagerne lette etter ord, hadde de en skjerm med et ansikt foran seg. Ansiktet så rett mot dem, men av og til kikket det også bort til siden.

Forskerne observerte deltagerne og noterte seg hvor lang tid de brukte på å finne et passende verb, og hvor ofte de brøt øyekontakt med ansiktet på skjermen.

Analysen deres viste at deltagerne brukte lenger tid på å finne passende verb til «vanskelige» substantiv. Men denne tiden ble signifikant kortet ned dersom forsøkspersonene brøt øyekontakt med ansiktet på skjermen.

Forskerne mener dette indikerer at oppgaven med å både holde øyekontakt, samtidig som du jobber for å finne et passende ord, rett og slett blir for krevende for hjernen.

Selv om de to operasjonene — å holde øyekontakt, og å finne frem et verb — fremstår som helt uavhengige av hverandre, ser det altså ut til å være noe som forbinder dem, og hindrer hjernen i å gjøre begge deler samtidig, i hvert fall over lang tid.

For å redde seg inn, vil hjernen altså prioritere å finne det aktuelle ordet fremfor å holde øyekontakten.

Ganske logisk, egentlig. Selv om forsøket bare var en lek med ord, vil det samme være gyldig i dagliglivet.

Det er viktigere å «henge med» og kunne føre en normal samtale enn å nødvendigvis holde kontinuerlig øyekontakt.

Via Medical Express

Bilder: Pixabay